Kulturløftet

- Kulturkampen er et forsøk på å sette en dagsorden, og peke på for den vanlige velger at også kunst og kultur er en del av realpolitikken, sa initiativtaker Arnfinn Bjerkestrand da www.kulturkampen.no ble lansert på Caf Mono i dag.

• Se intervju med Bjerkestrand her.
• Følg kulturkampen på Twitter her.

Arnfinn Bjerkestrand

Vinnerne av Norske Talenter 20089, dansegruppa “Quick” åpnet lanseringen.

På tirsdag lanseres www.kulturkampen.no som en samlende portal for å synliggjøre, diskutere, opplyse og engasjere kulturspørsmål i valgkampen. Initiativtakerne bak kulturkampen har engasjert en rekke personligheter fra kultur-Norge, og sammen har de laget tidenes kulturopprop for å lede an i kampen mot kulturell nedrustning med en eventuell borgerlig regjering med et stort Frp. Les mer og skriv under oppropet på www.kulturkampen.no i morgen!

Det er veldig bra at de rød-grønne ønsker å satse videre på kultur, og at bibliotek er et av satsingsområdene. Nå må vi som jobber i bibliotekene være nyskapende og bidra til at vi får fremtidsrettede folkebibliotek som også er litteraturhus, med fokus på litteraturformidling og digitale medier.

Folkebibliotekene er allerede en av de viktigste møteplassene i kommunene. Vi må bli flinkere til å vise oss fram. På Sølvberget skal vi ha mer enn 100 litteraturarrangement i høst. og i tillegg kommer litteraturfestivalen Kapittel.

Sølvberget
Kapittel 09

Se video fra dagens pressekonferanse!
“Presentasjon av Kulturløftet II” /no

Her er de 17 punktene som utgjør Kulturløftet II, takk til alle som har bidratt med gode innspill til en fortsatt målrettet og bærekraftig kulturpolitikk!

1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014

Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.

2. Kulturskole for alle barn som ønsker det

Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.

3. Gi frivilligheten et løft

Satse 1 milliard på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivillighetssentraler skal økes vesentlig.
4. Styrke bibliotekene og norsk språk

Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.

5. Støtte opp om den norske filmsuksessen

Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 % av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 % av nøkkelposisjonene i norsk film.

6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre

Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.

7. Satse på dans

Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.

8. Et godt teater og operatilbud i hele landet

Vi vil sikre et godt teatertilbud, blant annet gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.

9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk

Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk blant annet gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.

10. Ta vare på norsk kulturarv

Styrke kulturformidlingen gjennom museene, blant annet ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.

11. Kultur hele livet

Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.

12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling

Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.

13. Samisk kultur

Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.

14. Bedre kunstneres levekår

Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.
15. Øke den lokale kulturinnsatsen

Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, blant annet gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.

16. Internasjonal kultursatsing

Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om den norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.

17. Satse på næringsutvikling og kultureksport

Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.

I dag legger partilederne i AP, SV og SP fram Kulturløftet II. Dette skjer kl 1100 på Cafèteatret.
Her kan du lese det politiske regnskapet for Kulturløftet fram til nå.

Den kulturelle skolesekken må kunne oppsummeres som en suksesshistorie. Selv om det er ulikt hvordan det fungerer fra fylke til fylke, mener vi at dette har vært veldig positivt – for Kultur-Norge og ikke minst for de barna som får oppleve det som nå skjer rundt om i skolene våre. Gjennom Den kulturelle skolesekken får barn i skolealder et tilbud om kulturopplevelser på et bredt felt. Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på arbeidsmarkedet. Ulikheter mellom økonomi, helse og utdanning og kulturell deltakelse henger sammen. I en slik sammenheng er satsingen på Den kulturelle skolesekken et viktig virkemiddel for å sikre barns muligheter til varierte kulturopplevelser på et profesjonelt nivå – uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilken bakgrunn de har. Den kulturelle skolesekken er det eneste profesjonelle kulturtilbudet som når ut til absolutt alle barn i hele landet, uavhengig av geografi og bakgrunn. Det gjør dette tiltaket unikt.

I fjor ble det brukt 167 mill. kr av tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. Det aller meste av pengene i Den kulturelle skolesekken disponeres av fylkene og kommunene for å sikre at styringen av tilbudet skjer nærmest mulig de elevene det gjelder. Det er en forutsetning fra Stortingets side at midlene som bevilges, brukes til kulturtiltak og ikke til økt administrasjon. At det er fylkene og kommunene som tar hånd om midlene, gjør at Den kulturelle skolesekken er lokalt forankret og eies av den enkelte kommune og fylkeskommune. Dette skal selvsagt først og fremst sikre barn et godt tilbud, men det gjør at også Den kulturelle skolesekken blir en viktig del av kulturpolitikken over hele landet. Den lokale og regionale forankringen sørger også i stor grad for at Den kulturelle skolesekken blir et spleiselag mellom statlige tippemidler og lokale kulturmidler, og gjør at satsingen på Den kulturelle skolesekken er enda større enn det som kommer fram av de sentrale bevilgningene, ikke minst i samarbeid med kulturlivet rundt omkring i landet og med frivillig sektor.

Satsingen på Den kulturelle skolesekken er etter min mening et kulturløft som utvikler og profesjonaliserer kunst- og kulturfeltet. Når Den kulturelle skolesekken produserer profesjonell kunst- og kulturformidling til 620 000 elever, gir det mange kunstnere også en mulighet til å nå ut til et større publikum enn gjennom noen annen ordning. Den kulturelle skolesekken bidrar til at det å skape kultur for barn vil få et kvalitetsløft og en større anerkjennelse. SV arbeider for at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid, og bl.a. Den kulturelle skolesekken er blitt en viktig arbeidsplass for mange kunstnere ved siden av denne regjeringas satsing på kultur gjennom Kulturløftet. Når Stortinget i fjor behandlet stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken ble det bestemtpp til å utvide skolesekken til også å gjelde ungdom i videregående skole. SV er særlig opptatt av barns og unges rett til å oppleve og utøve kunst og kultur. Gjennom utvidelsen av Den kulturelle skolesekken vil dette tilbudet komme enda flere barn og unge til gode.

Ved siden av kulturløftet er vel gjennomføringen av barnehageløftet noe av det viktigste som har skjedd med det rød-grønne flertallet i denne perioden. Det neste steget nå må jo derfor være en kulturell barnehagesekk.

Den 16. juni behandlet Stortinget meldingen om bibliotek. Stortingsmeldingen fremhever bibliotekenes betydning som et torg der folk møtes, diskuterer, leser, studerer, arbeider i grupper eller alene, et sted for opplevelse og et sted for ettertanke. Biblioteket skal være både bråkete og stille – et sted der sosial kapital skapes. Folkebibliotekene er som en av de mest brukte offentlige institusjonene svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjamning. Bibliotekene retter seg til alle grupper i samfunnet som er viktig å inkludere i informasjons- og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle blant annet fordi de har et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. Bruken av bibliotekene styrker kunnskapssamfunnet gjennom at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet.

De norske folkebibliotekene har betydd svært mye for forvaltningen av viktige fellesverdier i det norske samfunnet. I et samfunn der tilgang på kunnskap og trening i å behandle informasjon blir stadig viktigere, er det avgjørende at bibliotekene driver ikke-kommersiell informasjonsformidling som hindrer nye klasseskiller. De nye, digitale mulighetene og et flerkulturelt samfunn krever nye argumenter og strategisk planlegging for å styrke folkebibliotekene og dermed demokratiet i framtida. Et godt folkebibliotek må være seg dette bevisst og ikke minst for å ivareta de ulike rollene som kreves av et folkebibliotek i dag. Biblioteklokalene må også mange steder oppdateres både for å møte kravet til nye bibliotektjenester, men også for å møte kravene til universell utforming som blant annet er nedfelt i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Innholdet i folkebibliotekene er selvsagt avgjørende viktig for bruken, og innholdet i det enkelte bibliotek skal selvsagt styres av kompetent personale ansatt i den enkelte kommune. Samtidig er bibliotekene mottakere av litteratur og andre medier innkjøpt gjennom ulike innkjøpsordninger. Dette er et statlig ansvar og gir et bredt tilskudd til bibliotekenes egne innkjøp. Gjennom å utvikle innkjøpsordningene videre i samarbeid med produsentene og bibliotekene selv, ikke minst med tanke på gode formidlingsordninger så kan disse ordningene bli enda bedre tilgjengelige for befolkningen.

SV mener at bibliotekmeldinga, sammen med stortingsmeldingen om digitaliseringspolitikk danner et godt grunnlag for et løft for bibliotekene. Norges framtid vil avhenge av om vi mestrer overgangen fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Gode bibliotektjenester er avgjørende for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Vi i SV vil at bibliotekene skal være oppdaterte møteplasser for kultur, kunnskap og informasjon. Til slutt har jeg lyst til å si at noe av den kritikken som har kommet mot bibliotekmeldinga, går på at det står mye om å vurdere og å anta osv., men det er helt klart at vi skal følge opp det som står i meldinga. Enhver melding på kulturfeltet som er behandlet av denne regjeringa, har blitt fulgt opp med midler i budsjettene. Vi skal ha et kulturløft framover, som denne regjeringa har gjennomført. Det er en historisk satsing på kultur, og det skal videreføres, slik at disse to meldingene også følges opp med årlige bevilgninger, men det avhenger av en ny rød-grønn regjering.

I sommer fikk Parkteateret beskjed om at regjeringen bevilget to millioner kroner av den såkalte krisepakken til oppussing av den vakre teaterbygningen. Ved samme anledning ble det gitt femhundretusen kroner til Punkt Ø, til sammen fikk kulturinstitusjonene i Østfold 4,8 millioner kroner til oppussing av ulike kulturinstitusjoner.

At denne regjeringen kobler tiltak for å dempe utslagene av finanskrisen med å styrke kulturinstitusjonene er ikke tilfeldig. Den rødgrønne regjeringen har stått for en historisk satsing på kultur. Ingen tidligere regjering har brukt så mye penger på kultur. Grunnlaget for Regjeringas kultursatsing ble lagt gjennom Kulturløftet, der målet var at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Dette har vært et av SVs forslag i våre alternative kulturbudsjett i mange, mange år, og det føles godt å få være med på å få dette løftet på plass. I tillegg til det økonomiske løftet for kulturen, har regjeringen blant annet:
• Vedtatt en kulturlov som skal sikre befolkningens rett til et godt kulturtilbud
• Innført kulturkort for ungdom i flere fylker
• Lagt fram en ordning for momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner som betyr 1 milliard kroner til det frivillige Norge

Satsing på kultur betyr flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Men kulturpolitikken må respektere kunstens og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål.

Det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en rent kommersiell appell. Markedet kan ikke alene sikre tilstrekkelig kvalitet, nyskaping og mangfold innafor kulturlivet.

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Et prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke er avhengig av geografiske eller sosiale skillelinjer.

SV vil understreke at det for framtida betyr at vi i større grad må se på den fylkesvise fordelinga av statlige kulturmidler. Det er i dag store forskjeller i bevilgning pr. innbygger. Dette har sin naturlige forklaring i at noen fylker har flere store og tunge institusjoner enn andre, men skal vi få til en satsing på kultur over hele landet, er det viktig at det blir satset på nye etableringer og nye uttrykk i de deler av landet som får lite kulturkroner pr. innbygger som for eksempel Østfold.

Et annet moment er likestillingsperspektivet i kulturpolitikken. Vi er kommet et godt stykke på vei. Men vi har en lang vei å gå – i alt fra opptak ved studier til roller for eldre kvinnelige skuespillere og ikke minst når det gjelder likelønn mellom mannlige og kvinnelige kunstnere. Det er viktig for mangfoldet, uttrykket og opplevelsen at begge kjønn er representert i norsk kulturliv, og for SV er det et mål å sørge for like vilkår for kvinner og menn også innenfor kulturfeltet.

Det er viktig å skape gode arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Det er nødvendig for den kunstneriske friheten og for at mangfoldet sikres. Det betyr også mye for rekrutteringa av unge kunstnere. Det er også viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Til slutt vil jeg understreke at satsinga på barn og unge er vesentlig for at vi i et framtidsperspektiv skal kunne rekruttere nye kunstnere og, ikke minst, utvikle nye kunst- og kulturuttrykk. Satsinger som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er viktige i den sammenheng. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen, og at kulturskoletilbudet skal være mangfoldig, rimelig og holde høyt faglig nivå. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. SV mener derfor det må sikres statlige stimuleringsmidler for å utvikle et kulturskoletilbud med høy kvalitet til rimelige priser, og vil innføre en makspris i kulturskolen. Barn og unge får gjennom disse aktivitetene opplæring i å bli krevende og dyktige kunst- og kulturbrukere, og ikke minst utøvere. Derfor er det så viktig at disse tilbudene utvikles og blir et tilbud til alle barn.

Heile landet treng god, uformell og utfordrande litteraturformidling. Suksessen til Litteraturhuset i Oslo viser at dette er noko folk sakna – og det gjer dei sjølvsagt utanom hovudstaden òg. Bokbyar er godt eigna til kunnig litteraturformidling utanom storbyane. Litt bakgrunn: Den norske bokbyen i Fjærland (og bokbyen ved Skagerrak i Tvedestrand) hyser til saman store mengder litteratur, og båe får løyvingar over statsbudsjettet – om lag 300.000 i året. I Fjærland bruker me desse pengane til eit omfattande littetatur- og kulturprogram gjennom sumarsesongen, der det aller meste er gratis for publikum. Me får tak i gode forfattarar som tek opp interessante emne, me gjev både bygdafolk og tilreisande eit tilbod som er på høgd med større og tyngre litteratufestivalar og -hus, me gjer det som den mest sjølvsagde ting – og me gjer det effektivt og billeg. Den norske bokbyen er med på å gje eit rikare åndsliv på vestlandet, og me gjev kongeriket Noreg mykje litteraturformidling pr. krone.

Me veit at fleire bokbyar er under planlegging rundt om i landet. Det er ein god ide. Folk over heile landet treng tilgang på bøker som ikkje er på bestseljarlistene lenger, og ein bokby gjer det lettare å laga gode litteraturtilstellingar utanom storbyane. I eit kulturlyft er det difor lurt å ha eit lite auga ope for bokbyane. Dei står for effektiv litteraturformidling, dei har bøkene du ikkje visste at du sakna, og dei gjer mykje av arbeidet på dugnad, rett og slett fordi dei likar bøker. Bruk oss!