Satsing på kulturskoler viktig i Kulturløftet II
Her er de 17 punktene som utgjør Kulturløftet II, takk til alle som har bidratt med gode innspill til en fortsatt målrettet og bærekraftig kulturpolitikk!
1. 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014
Økningen skal komme alle kunstformer og sjangre til del. Det skal tilstrebes en jevnere fylkesvis fordeling av kulturmidlene. Stortingsmeldinger og handlingsplaner fra perioden 2005-2009 skal følges opp. Vi vil styrke kulturforskningen.
2. Kulturskole for alle barn som ønsker det
Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.
3. Gi frivilligheten et løft
Satse 1 milliard på momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk Tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivillighetssentraler skal økes vesentlig.
4. Styrke bibliotekene og norsk språk
Styrke bibliotekene som arenaer for leselyst, læring og kulturopplevelser. Bidra til et kvalitets- og kompetanseløft i bibliotekene gjennom utviklingstilskudd og modellbibliotek og bruk av ny teknologi. Innkjøpsordningene for litteratur skal styrkes. Etablere en norsk Språkbank. Sikre nynorsken gode kår. Gjøre 2010 til et nasjonalt leseår.
5. Støtte opp om den norske filmsuksessen
Målet er at Norge skal bli ledende i Norden på film, TV-drama og dokumentar, og at 25 % av kinomarkedet skal bestå av norske filmer. Norsk film skal hevde seg internasjonalt. Det skal satses på filmmiljøer i regionene. Målet er at kvinner skal inneha minst 40 % av nøkkelposisjonene i norsk film.
6. Satsing på norsk musikk i alle sjangre
Sikre et godt og variert konserttilbud over hele landet. Bidra til at det utgis mer norsk musikk. Støtteordningene for musikk skal styrkes og utvikles. Det skal etableres en digital innkjøpsordning som gjør musikk tilgjengelig via bibliotekene. Vi skal styrke orkestrene og ensemblene og fullføre etableringen av Nordnorsk Symfoniorkester. Styrke kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling.
7. Satse på dans
Støtte opp om den positive utviklingen i norsk dans blant annet gjennom å styrke tilskuddsordningen for dans. Det skal satses på talentutvikling innen dansekunsten. Det skal være en bred satsing på mange ulike danseuttrykk over hele landet. Nasjonalballetten skal styrkes.
8. Et godt teater og operatilbud i hele landet
Vi vil sikre et godt teatertilbud, blant annet gjennom å styrke institusjonsteatrene, den frie scenekunsten og teaterfestivalene. Barne- og ungdomsteater og amatørteater skal få et løft. Region- og distriktsoperaene skal styrkes. Den Norske Opera skal ha internasjonal kvalitet og bidra til et operatilbud i hele landet.
9. Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthåndverk
Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å følge opp den nasjonale handlingsplanen for arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthåndverk blant annet gjennom å utvikle visningsarenaene. Styrke stipendordningene og legge særlig til rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom.
10. Ta vare på norsk kulturarv
Styrke kulturformidlingen gjennom museene, blant annet ved digitalisering av kulturarven. Sørge for at folkemusikk, folkedans og håndverkstradisjonene har gode vilkår. Formidlingen av kirkekultur skal styrkes. Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet 2014.
11. Kultur hele livet
Tredoble satsingen på den kulturelle spaserstokken og gjøre satsingen permanent. Styrke den kulturelle skolesekken og sette i gang et pilotprosjekt med et profesjonelt kulturtilbud i barnehagen. Innføre kulturkort for ungdom i alle fylker som ønsker det. Gi flere et tilbud om kultur på arbeidsplassen.
12. Sikre mangfold, likeverd og likestilling
Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet og følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. Arbeide for likestilling på alle områder i kulturlivet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for likeverd mellom kunstformer og sjangre.
13. Samisk kultur
Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.
14. Bedre kunstneres levekår
Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbedre stipendsystemet og støtte etableringen av en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette bruke mulighetene som ny teknologi gir.
15. Øke den lokale kulturinnsatsen
Vi vil være pådrivere for lokal innsats på kulturområdet, blant annet gjennom fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Sørge for gode kulturarenaer i hele landet, gjennom å øke bevilgingen til kulturbygg. Bidra til at kulturlovens forpliktelser følges opp. Desentralisere beslutninger og redusere byråkrati slik at mer penger går til aktivitet.
16. Internasjonal kultursatsing
Legge til rette for økt kulturutveksling mellom Norge og andre land. Det skal støttes opp om kulturarbeidet i nordområdene og om den norsk-russiske kultursamarbeidet. Kultur skal brukes aktivt i norgesprofilering.
17. Satse på næringsutvikling og kultureksport
Det skal stimuleres til kultur- og næringsprosjekter og økte private bidrag til kultur. Utvikle potensialet i koblingen mellom kultur, næring og reiseliv. Legge til rette for at flere kunstnere skal kunne leve av egen kunst. Det skal legges til rette for at mer av norsk kultur kan eksporteres til utlandet.
Kommentarer
Her er det mye bra! For vårt fagfelt har kulturbygg fått ein langt betre profilering her enn i Kulturløftet I. Her er det knytt til lokal kulturinnsats, eit mangfald av lokale kulturarenaer og kulturloven. Saman med det som står om frivillighet, musikk, dans, teater – og ikkje gløym revy – film, norsk kulturarv m.m. vil det vere eit aukande behov for ungdomshusa (inna NU), grendahus og andre organisasjonseigde kulturbygg. Nå er svært mye opp til det frivillige Noreg og organisasjonane sentralt, regionalt og ikkje minst lokalt!
Jeg syns dette virker veldig bra for den videre utvikling av kunst/kultur. Jeg skulle gjerne sett at det var noe mer konkretisering på det som gjelder for skapende og utøvende kunstneriske virksomheter, og håper at det blir gjort i en mer detaljert handlingsplan i fortsettelsen. Jeg skulle gjerne sett at det ble etablert et “kulturelt såkornfond” for skapende og utøvende kunstneriske virksomheter – slik som allerede finnes for “tradisjonelle” næringer. Det er ofte like vanskelig å få risiko-midler til disse virksomhetene som det er for enkelte andre innovative bedrifter.
Kultur er viktig og nødvendig for alle. Det er særs viktig at alle barn får god tilgang på kultur uavhengig av foreldrene sine prioriteringar.
Difor bør ein prioritere styrking av skolebiblioteka og den kulturelle skolesekken.
Desse kulturtiltaka når alle barn og er gratis.
Jeg blir håpefull når jeg leser dette. Man prøver å ta vare på helheten – premissleverandørene (kunstnerne), rekruttering (kulturskolene, det frivillige), visningsarenaer (som teaterfestivaler), det lokale, mangfoldet osv. – her er det mange som trenger bedre rammevilkår. Dette er viktig, for det er på mange arenaer den gode kunsten og kulturen skapes – de store institusjonene har ikke monopol på det. Måtte vi se mange av visjonene i Kulturløftet II bli realisert.
Dessuten er dette flott for alle de kulturarbeiderne som er helt eller delvis arbeidsledige eller livnærer seg ved å sitte i kassa på kivi og annet irrelevant!
Eg er redd pkt 2 – om kulturskulane- vert eit skrivebordsvedtak så lenge ein berre opererer med rammeoverføringar. Lurer difor på kva som ligg i “statlige stimuleringsmidler”.
I forrige regjeringsperiode opplevde vi et høyt fokus på at alle som er forventet å ønske barnehageplass skal få få tilbud om det. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen til og med at de vil innføre en lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er oppnådd. Regjeringens mål i barnehagepolitikken var full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris.
I mai 2009 besluttet regjeringen å likestille alle private barnehager med de kommunale. Det vil si at de private barnehagene fikk lik rett til økonomisk støtte som de kommunale.
Det ble innført full barnehagedekning i denne regjeringsperioden, men da gikk rundt regnet halvparten norske barnehagebarn i en privat drevet barnehage.
I kulturløftet II pkt. 2. som omhandler ”Kulturskole for alle barn som ønsker det” heter det: . . .
Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. med andre ord nærmest avskrift av regjeringens tidligere mål i barnehagepolitikken.
Videre finner vi bla.a.: . . . Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen
Bør vi nå forvente en oppblomstring av private kulturskoler?
Vil det ende opp i at regjeringen vil beslutte å også likestille private og kommunale kulturskoler?