Den 16. juni behandlet Stortinget meldingen om bibliotek. Stortingsmeldingen fremhever bibliotekenes betydning som et torg der folk møtes, diskuterer, leser, studerer, arbeider i grupper eller alene, et sted for opplevelse og et sted for ettertanke. Biblioteket skal være både bråkete og stille – et sted der sosial kapital skapes. Folkebibliotekene er som en av de mest brukte offentlige institusjonene svært viktig for å styrke og opprettholde fortsatt sosial og kulturell utjamning. Bibliotekene retter seg til alle grupper i samfunnet som er viktig å inkludere i informasjons- og kunnskapssamfunnet. Biblioteket er møtested for alle blant annet fordi de har et mangfoldig tilbud til publikum som aktuell mediesamling, funksjonelle lokaler med plass for studier, oppdatert IKT-utstyr og kompetent personale. Bruken av bibliotekene styrker kunnskapssamfunnet gjennom at folkebibliotekene bidrar til å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet.
De norske folkebibliotekene har betydd svært mye for forvaltningen av viktige fellesverdier i det norske samfunnet. I et samfunn der tilgang på kunnskap og trening i å behandle informasjon blir stadig viktigere, er det avgjørende at bibliotekene driver ikke-kommersiell informasjonsformidling som hindrer nye klasseskiller. De nye, digitale mulighetene og et flerkulturelt samfunn krever nye argumenter og strategisk planlegging for å styrke folkebibliotekene og dermed demokratiet i framtida. Et godt folkebibliotek må være seg dette bevisst og ikke minst for å ivareta de ulike rollene som kreves av et folkebibliotek i dag. Biblioteklokalene må også mange steder oppdateres både for å møte kravet til nye bibliotektjenester, men også for å møte kravene til universell utforming som blant annet er nedfelt i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.
Innholdet i folkebibliotekene er selvsagt avgjørende viktig for bruken, og innholdet i det enkelte bibliotek skal selvsagt styres av kompetent personale ansatt i den enkelte kommune. Samtidig er bibliotekene mottakere av litteratur og andre medier innkjøpt gjennom ulike innkjøpsordninger. Dette er et statlig ansvar og gir et bredt tilskudd til bibliotekenes egne innkjøp. Gjennom å utvikle innkjøpsordningene videre i samarbeid med produsentene og bibliotekene selv, ikke minst med tanke på gode formidlingsordninger så kan disse ordningene bli enda bedre tilgjengelige for befolkningen.
SV mener at bibliotekmeldinga, sammen med stortingsmeldingen om digitaliseringspolitikk danner et godt grunnlag for et løft for bibliotekene. Norges framtid vil avhenge av om vi mestrer overgangen fra oljeøkonomi til kunnskapsøkonomi. Gode bibliotektjenester er avgjørende for utviklingen av kunnskapssamfunnet. Vi i SV vil at bibliotekene skal være oppdaterte møteplasser for kultur, kunnskap og informasjon. Til slutt har jeg lyst til å si at noe av den kritikken som har kommet mot bibliotekmeldinga, går på at det står mye om å vurdere og å anta osv., men det er helt klart at vi skal følge opp det som står i meldinga. Enhver melding på kulturfeltet som er behandlet av denne regjeringa, har blitt fulgt opp med midler i budsjettene. Vi skal ha et kulturløft framover, som denne regjeringa har gjennomført. Det er en historisk satsing på kultur, og det skal videreføres, slik at disse to meldingene også følges opp med årlige bevilgninger, men det avhenger av en ny rød-grønn regjering.