I sommer fikk Parkteateret beskjed om at regjeringen bevilget to millioner kroner av den såkalte krisepakken til oppussing av den vakre teaterbygningen. Ved samme anledning ble det gitt femhundretusen kroner til Punkt Ø, til sammen fikk kulturinstitusjonene i Østfold 4,8 millioner kroner til oppussing av ulike kulturinstitusjoner.
At denne regjeringen kobler tiltak for å dempe utslagene av finanskrisen med å styrke kulturinstitusjonene er ikke tilfeldig. Den rødgrønne regjeringen har stått for en historisk satsing på kultur. Ingen tidligere regjering har brukt så mye penger på kultur. Grunnlaget for Regjeringas kultursatsing ble lagt gjennom Kulturløftet, der målet var at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Dette har vært et av SVs forslag i våre alternative kulturbudsjett i mange, mange år, og det føles godt å få være med på å få dette løftet på plass. I tillegg til det økonomiske løftet for kulturen, har regjeringen blant annet:
• Vedtatt en kulturlov som skal sikre befolkningens rett til et godt kulturtilbud
• Innført kulturkort for ungdom i flere fylker
• Lagt fram en ordning for momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner som betyr 1 milliard kroner til det frivillige Norge
Satsing på kultur betyr flere arbeidsplasser, integrering, fattigdomsbekjempelse, helse, livskvalitet, læring og næringsutvikling. Men kulturpolitikken må respektere kunstens og kulturens egenverdi, samtidig som vi gjennom et kulturløft også bidrar til å nå andre samfunnsmål.
Det offentlige har et spesielt ansvar for å ta vare på kulturområder som har verdier utover en rent kommersiell appell. Markedet kan ikke alene sikre tilstrekkelig kvalitet, nyskaping og mangfold innafor kulturlivet.
Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Et prioritert mål i kulturpolitikken er å sikre at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser, samt å sørge for at muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur ikke er avhengig av geografiske eller sosiale skillelinjer.
SV vil understreke at det for framtida betyr at vi i større grad må se på den fylkesvise fordelinga av statlige kulturmidler. Det er i dag store forskjeller i bevilgning pr. innbygger. Dette har sin naturlige forklaring i at noen fylker har flere store og tunge institusjoner enn andre, men skal vi få til en satsing på kultur over hele landet, er det viktig at det blir satset på nye etableringer og nye uttrykk i de deler av landet som får lite kulturkroner pr. innbygger som for eksempel Østfold.
Et annet moment er likestillingsperspektivet i kulturpolitikken. Vi er kommet et godt stykke på vei. Men vi har en lang vei å gå – i alt fra opptak ved studier til roller for eldre kvinnelige skuespillere og ikke minst når det gjelder likelønn mellom mannlige og kvinnelige kunstnere. Det er viktig for mangfoldet, uttrykket og opplevelsen at begge kjønn er representert i norsk kulturliv, og for SV er det et mål å sørge for like vilkår for kvinner og menn også innenfor kulturfeltet.
Det er viktig å skape gode arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere. Det er nødvendig for den kunstneriske friheten og for at mangfoldet sikres. Det betyr også mye for rekrutteringa av unge kunstnere. Det er også viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.
Til slutt vil jeg understreke at satsinga på barn og unge er vesentlig for at vi i et framtidsperspektiv skal kunne rekruttere nye kunstnere og, ikke minst, utvikle nye kunst- og kulturuttrykk. Satsinger som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er viktige i den sammenheng. Vårt mål er at alle barn som ønsker det skal få plass i kulturskolen, og at kulturskoletilbudet skal være mangfoldig, rimelig og holde høyt faglig nivå. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. SV mener derfor det må sikres statlige stimuleringsmidler for å utvikle et kulturskoletilbud med høy kvalitet til rimelige priser, og vil innføre en makspris i kulturskolen. Barn og unge får gjennom disse aktivitetene opplæring i å bli krevende og dyktige kunst- og kulturbrukere, og ikke minst utøvere. Derfor er det så viktig at disse tilbudene utvikles og blir et tilbud til alle barn.
