Den kulturelle skolesekken må kunne oppsummeres som en suksesshistorie. Selv om det er ulikt hvordan det fungerer fra fylke til fylke, mener vi at dette har vært veldig positivt – for Kultur-Norge og ikke minst for de barna som får oppleve det som nå skjer rundt om i skolene våre. Gjennom Den kulturelle skolesekken får barn i skolealder et tilbud om kulturopplevelser på et bredt felt. Barns utvikling har sammenheng med foreldrenes levekår og muligheter på arbeidsmarkedet. Ulikheter mellom økonomi, helse og utdanning og kulturell deltakelse henger sammen. I en slik sammenheng er satsingen på Den kulturelle skolesekken et viktig virkemiddel for å sikre barns muligheter til varierte kulturopplevelser på et profesjonelt nivå – uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilken bakgrunn de har. Den kulturelle skolesekken er det eneste profesjonelle kulturtilbudet som når ut til absolutt alle barn i hele landet, uavhengig av geografi og bakgrunn. Det gjør dette tiltaket unikt.

I fjor ble det brukt 167 mill. kr av tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. Det aller meste av pengene i Den kulturelle skolesekken disponeres av fylkene og kommunene for å sikre at styringen av tilbudet skjer nærmest mulig de elevene det gjelder. Det er en forutsetning fra Stortingets side at midlene som bevilges, brukes til kulturtiltak og ikke til økt administrasjon. At det er fylkene og kommunene som tar hånd om midlene, gjør at Den kulturelle skolesekken er lokalt forankret og eies av den enkelte kommune og fylkeskommune. Dette skal selvsagt først og fremst sikre barn et godt tilbud, men det gjør at også Den kulturelle skolesekken blir en viktig del av kulturpolitikken over hele landet. Den lokale og regionale forankringen sørger også i stor grad for at Den kulturelle skolesekken blir et spleiselag mellom statlige tippemidler og lokale kulturmidler, og gjør at satsingen på Den kulturelle skolesekken er enda større enn det som kommer fram av de sentrale bevilgningene, ikke minst i samarbeid med kulturlivet rundt omkring i landet og med frivillig sektor.

Satsingen på Den kulturelle skolesekken er etter min mening et kulturløft som utvikler og profesjonaliserer kunst- og kulturfeltet. Når Den kulturelle skolesekken produserer profesjonell kunst- og kulturformidling til 620 000 elever, gir det mange kunstnere også en mulighet til å nå ut til et større publikum enn gjennom noen annen ordning. Den kulturelle skolesekken bidrar til at det å skape kultur for barn vil få et kvalitetsløft og en større anerkjennelse. SV arbeider for at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid, og bl.a. Den kulturelle skolesekken er blitt en viktig arbeidsplass for mange kunstnere ved siden av denne regjeringas satsing på kultur gjennom Kulturløftet. Når Stortinget i fjor behandlet stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken ble det bestemtpp til å utvide skolesekken til også å gjelde ungdom i videregående skole. SV er særlig opptatt av barns og unges rett til å oppleve og utøve kunst og kultur. Gjennom utvidelsen av Den kulturelle skolesekken vil dette tilbudet komme enda flere barn og unge til gode.

Ved siden av kulturløftet er vel gjennomføringen av barnehageløftet noe av det viktigste som har skjedd med det rød-grønne flertallet i denne perioden. Det neste steget nå må jo derfor være en kulturell barnehagesekk.